Byggefagfolk har blitt stadig mer bevisste på klima- og biologisk mangfoldsproblematikk, og integrerer nå rutinemessig miljøpåvirkningen av valgene sine i bygningers design og spesifikasjoner.
Reduksjon av miljøpåvirkning fokuserer ofte på å senke karbonutslippene fra bygningens drift. Med bygningers forventede levetid på rundt 60 år, og mange som står enda lengre, er det avgjørende å håndtere driftsutslipp på en forsvarlig måte.
I tillegg til driftsutslipp er det nå økt oppmerksomhet rundt reduksjon av utslipp knyttet til materialinnkjøp, produksjon av byggevarer og installasjon på byggeplassen. Det er imidlertid viktig å være forsiktig med tilnærmingen.
Hvis vi i jakten på økt bærekraft kun fokuserer på en del av bildet, kan vi risikere at de tiltakene vi implementerer for å redusere karbonutslipp, i stedet fører til en samlet økning i utslipp over bygningens totale livssyklus.
Tata Steel’s visjon, «act today to protect tomorrow», understreker nettopp betydningen av å ha et helhetlig, langsiktig perspektiv på byggeprosjekter.
Definisjon av «Forhåndskarbon» og «Fysisk Karbon»
Karbonkostnaden ved byggeprosjekter vurderes ved å dele bygningens livssyklus i ulike faser. «Forhåndskarbon» refererer til karbonutslippene som oppstår under produksjons- og installasjonsfasene, fra den innledende produksjonen til bygningens praktiske ferdigstillelse.
«Fysisk karbon» omfatter derimot bruken av materialene eller produktene i bygningen gjennom hele levetiden, samt hvordan de håndteres når bygningen når slutten av sin levetid.
En tilnærming med fokus på «fullt livsløp» tar også hensyn til de fire R-ene: reduksjon, gjenbruk, reproduksjon og resirkulering (Reducing, Reusing, Remanufacturing, Recycling). Å inkludere disse aspektene er avgjørende for å vurdere de langsiktige effektene av design- og spesifikasjonsbeslutninger.
For å sikre at byggeprodukter gir langsiktige fordeler innenfor en «fullt livsløp»-tilnærming, er det viktig at arkitekter og installatører har tilstrekkelig informasjon for å ta veloverveide beslutninger. Hvis man ikke vurderer karbonets fullstendige livssyklus, kan forsøk på å skape en bærekraftig fremtid være forgjeves.
Tata Steel tilbyr en egen EPD-ordning som gir mulighet for å analysere stålkomponentenes komplette livssyklus. Dette gjør det mulig å bruke materialene med trygghet, vel vitende om at de langsiktige konsekvensene er tatt i betraktning.
Risikoen for utilsiktede konsekvenser
Med bygningens lange levetid er det viktig å forstå at de som tar beslutninger i dag, kanskje ikke vil være de samme som håndterer bygningen mot slutten av dens levetid.
Valgene vi gjør i dag vil påvirke bygningens klimaavtrykk i 60, 80 eller kanskje til og med 100 år. For å møte de kommende generasjoners krav til lavere miljøbelastning, må vi gå langt utover dagens standarder. Selv om design og spesifikasjoner er rettet mot å redusere karbonutslipp, kan et ensidig fokus på enkelte deler av livssyklusen faktisk føre til økte karbonutslipp.
Denne typen langsiktig påvirkning, som følger av et ønske om å gjøre «det rette», kalles utilsiktede konsekvenser. Det er andre, inkludert kommende generasjoner og planeten vår, som vil stå igjen med byrden av disse konsekvensene.
Stålproduksjon illustrerer hvordan myter og misforståelser om et materiale kan føre til feilaktige antakelser om hvordan man bruker det på en bærekraftig måte. For eksempel kan feilaktige oppfatninger om stålproduksjon føre til utilsiktede økninger i karbonutslipp i fremtiden.
Mange av disse misforståelsene kan motvirkes gjennom bedre innsikt i stålforsyningskjeden. Ved å samarbeide med produsenter, både i prosjektfaser og utenfor, kan man øke forståelsen og redusere risikoen for utilsiktede konsekvenser.
NO- Konstruksjon-Building Systems Norway- ta kontakt med
Kontaktinformasjon
